
Hun er en veldig spesiell hund for oss. Hun ble overkjørt av en stor SUV da hun var 5 måneder gammel, og veterinæren sa at han aldri hadde sett en hund med en slik vilje til å leve og være så lojal mot familien hennes. Hun hadde en forstuet hofte, forslått livmor og indre blødninger, brukket ribbein osv. Hun var på oksygen i tre dager og overlevde alt, og hun har en fantastisk personlighet. Elsker å ligge opp ned og smile. Hun rister på begge labbene, high fives, sitter pen og vil nyse.
— Joanne Cottam fra Nestor Falls, Ontario, Canada

Jeg bodde i Portland, og Uli vekket meg ofte en time før jeg måtte stå opp, så jeg satte henne på badet med maten, vannet og søppelboksen. Denne rutinen varte ikke lenge. En morgen, da Uli ville leke apport og jeg hadde en time å sove, gikk hun inn på badet. Klokka sju kom, og jeg startet først kaffen og prøvde så å åpne baderomsdøren. Uli hadde stengt meg ute! På en eller annen måte hadde hun trukket opp skuffen nærmest døren slik at jeg ikke klarte å åpne døren. Jeg var panisk og måtte inn dit for å gjøre meg klar til jobb. Jeg gikk inn på kjøkkenet og hentet en kniv og måtte 'skimme' skuffen lukket med en kniv. Nå, når jeg ser tilbake, var det så morsomt at det skjedde!
— Shannon Vealitzek fra Boise, Idaho

— Cheryl Draheim fra Cedar Rapids, Iowa

Vi var på Baltimore/Washington International Airport den første dagen den åpnet etter 9/11, og køene var timer lange. Titan tuslet i Sherpa-reisevesken, og de i køen rundt meg sa: 'Å, søt hund.' Jeg sa «Hei, han gjør triks» og slapp ham ut av posen. Helt til jeg uten tanke kommanderte 'granat' - noe som forårsaket panikk og sikkerheten kom løpende. Oops!
- Elizabeth Van Dooren fra Asheville, North Carolina

Om kvelden når mannen min og jeg gjør oss klar for senga, leker hun gjemsel. Hun gjemmer seg under sofaen til vi kommer ut for å lete etter henne. Vi sier: 'Hvor er Sophie?' mange ganger før hun kommer veldig spent ut. Også når hun kommer inn i sengen sin, som vi holder rett ved siden av vår, vil hun ofte dekke seg til med teppet sitt.
Hun er en fantastisk og mild sjel. Hun elsker alle, og alle som møter henne elsker henne.
- Stacey Andre fra Benicia, California

Sønnen vår Josh var med i marsjkorpset på videregående, og den påfølgende lørdagen dro vi til en Tournament of Bands, og Phil tok en kort lur i bilen. En av studentene dro for å hente ham til forestillingen, og da han kom dit, sov Phil med gapende munn, godt synlig at tennene hans manglet. Mike kom tilbake og fortalte barna, og så formidlet Josh historien om tennene og at vi trodde katten vår, Herbert Spencer, hadde stjålet dem, men vi klarte ikke å finne dem. Da Phil kom tilbake til feltet, begynte alle bandmedlemmene å erte ham og sa 'Hva er i veien herr Phil, katten har fått tennene dine?'
Vel, flere dager senere så sønnen vår på TV og dekket seg med en afghaner. Se, protesene ble pakket inn i afghansk. Sønnen min ringte mannen min og fortalte at han nettopp hadde blitt bitt! To uker senere var Phils klokke borte, og vi fant den i Herbies hemmelige gjemmested – afghaneren! Afghaneren er for lengst borte, og nå har Herbie gjemmesteder vi ikke vet noe om, men vi er sikre på at når ting mangler, har Herbie stukket av med dem! Herbert Spencer er en så morsom katt at familiemedlemmer sier at vi bør skrive en bok om ham.
- Glenda Bailey fra Pasadena, Manitoba, Canada

Men en mann, som jeg møtte på en blind date etter overføringen til California, overrasket meg med et besøk hjemme hos meg neste kveld etter å ha møtt ham. Uten at jeg visste hvem det var, åpnet jeg døren med henne stående ved min side. Da jeg skjønte hvem det var, begynte jeg å holde henne tilbake. Hun hadde håret på baksiden som stakk rett opp og de snerrende tennene hennes viste seg. Andy – en stor mann, 6,8 tommer høy – bøyde seg ned på knærne og snakket med en noe høy stemme og sa: 'Vel, hei, Chula. Hvordan går det med den lille søte hunden min? Jeg husker ikke resten av hilsenen hans, men for første gang på mange år møtte Chula en mann uten å nøle og hilste ham med et søtt vovvekyss, og hun elsket ham siden den gang. Jeg følte at hvis denne mannen kunne 'vanskrekke' seg selv for min dyrebare Chulas skyld, var han verdt å gifte seg!
— Sherri Gust fra Folsom, California

En annen av fuglene hans var en meksikansk rødhåret, kaptein. Han var ikke så smart, men han tok opp et ord eller to. Hans favorittord er 'hva'. Mannen min var tunghørt, og han sa alltid 'hva' til spørsmål eller utsagn. Det var ganske irriterende fordi han ikke ville bruke høreapparatene sine, men den jævla fuglen elsket det ordet og det gjorde oss gale.
Mannen min døde, og en venninne av meg tok fuglene til huset sitt for å 'sitte' en stund. Broren hennes bodde hos henne for å komme vekk fra en gammel ekskjæreste. Hun fikk dem til å sitte ved inngangsdøren nær et åpent vindu. En dag dukket ekskjæresten opp i huset for å se ham. Verken venninnen min eller broren hennes ville at hun skulle vite at de var hjemme, så de gjemte seg bak en vegg til hun dro. Hun begynte å ringe på og banke på døren, og til min venns forbauselse begynte den afrikanske grå (Amanda) å rope: 'Vel, kom inn!' Kjæresten prøvde å komme seg inn døren, men heldigvis var døren låst. Hun ristet på håndtaket og begynte å rope: 'Jeg kan ikke, døren er låst'. Rett på vei ropte den andre fuglen, kaptein, 'Hva, hva?' Hun ropte: 'Jeg sa at døren er låst'. Hun banket på igjen og hørte: 'Vel, kom inn' og deretter det rungende 'Hva?' fra kaptein. Du skulle tro at denne kvinnen ville ha gitt opp, men ikke henne. Hun holdt på med dette til vennen min og broren hennes lo så hardt at hun våt buksene hennes.
— Ann Marlatt fra Oceanside, California
Har du et kjæledyr som får deg til å smile? Del dine morsomme historier!