
Folk har imponert datene sine med spisepinnebehendighet siden Shang-dynastiet. Men engangsversjonen av spisepinner er en mindre romantisk, men likevel fantastisk oppfinnelse, som lar deg spise moo shu mens du er på farten og, i følge japansk kunnskap, forbedre dine mentale evner i prosessen. (Ikke rart at smarte asiater elsker dem.*) Det er selvfølgelig ikke noe lurt med måten vi kaster dem på.
Japanerne bruker rundt 20 milliarder engangspar i året; taiwaneserne, 1 milliard; og i Kina blir anslagsvis 45 milliarder pinner brukt og kastet årlig. Bare i Kina blir mer enn 25 millioner fullvoksne trær hugget ned for å lage redskaper som folk bruker og kaster like tilfeldig som en ødelagt lykkekake. Dette er omtrent like sprøtt som å bruke jomfrutrær til toalettpapir.
«Spisepinner av tre eller bambus er de enkleste å bruke på grunn av den gripende teksturen på spissen. Plast vil være vanskeligere å bruke. Metall spisepinner, som foretrukket av koreanerne, er de vanskeligste av alle. Mestre en, og gå opp til den neste. Neste gang du går ut, vil vertene dine bli imponert!'
Til engangspinnene brukes mykt, lett ospetre (fra pilefamilien). Fordi pinnene krever et finere korn, kan opptil tre fjerdedeler av et tre faktisk stå å råtne.
Vi tror den beste måten å imponere vertene dine på er å BYOC. Kanskje et virkelig nydelig sett med bambuspinner? De veier nesten ingenting og gjør ethvert måltid morsomt. Bambus er et gress, ikke et tre, og er en av de raskest voksende plantene på planeten. (Noen arter vokser opp til 3 fot per dag.) Den vokser lett uten plantevernmidler og har naturlige antimikrobielle midler. Simran elsker å sakte spise frukt i terninger sammen med bambuskoteletter.
Forskjellen mellom å se ut som en ulært person og se ut som en raffinert, kultivert person vises når du holder spisepinner. Ikke hold spisepinnene nær enden. Jo lenger unna hendene dine er fra maten, jo bedre. Ikke stikk mat.
Ikke stikk maten din, ikke stikk i skogene dine. BYOC.
*Simran er en smart asiatisk. Hun sier dette med kjærlighet og respekt.
Mer fra Simran Sethi


